Åpning

Her skjer ingenting. Ingenting her skal rettes opp eller rives ned. Ingen tolkning er på vei. Ingen konklusjon. Dette er den løse enden av en tråd av ord som en gang var lyder. Lyder som en gang ga gjenlyd her og der i universet, i en krok av verdensrommet, eller kanskje bare i et menneskes forestillingsverden. Nå, mens disse linjene glir forbi øynene dine, har energien i lydene for lengst svunnet hen, og bare de spøkelsesaktige sporene deres er igjen på papiret. Alle har stilnet. Alle lydene, og kanskje hele den verdenen og menneskene i den. Det kan til og med hende at sinnet som en gang tegnet sporene av disse lydene på papiret, for lengst har sluttet å puste. Akkurat slik dette øyeblikket – det du leste denne setningen i – er forbi, er alle øyeblikkene i denne boken forbi. Øyeblikk og bilder som ville ha gått tapt i verdensbegivenhetenes feberhete summing om de ikke hadde blitt skrevet ned her. De ble skrevet ned for å bli en bro mellom min verden og din. En bro fra min verden, i øyeblikket jeg skriver disse setningene, til din, i øyeblikket du setter deg ned for å lese dem. Fra denne siden vikler jeg ut ordenes tråd, og fra den andre siden samler du opp ordene. Som i barndommen, da Maman pleide å trevle opp garnet fra gamle klær, og vi tok tråden og gikk rundt inne i huset slik at garnet ikke hopet seg opp. Kanskje kom din generasjon noen år etter garnets verden, men forestill deg: en gang, et sted i verden, var det slik barn lekte. Nå vikler jeg ut ordenes tråd, og du tar dem og bærer dem inn i din egen verden, slik at de ikke hoper seg opp her, i min verden.